Nord-Norges Skogsmannsforbund

v/ Terje Dahl

Skogbrukets Hus, 9200 Bardufoss

 

 

Org. nr: 996 293 424

Kto.nr:05311135904

 

Leder i NNSF Fylkesskogsjef Terje Dahl, tlf 77 83 79 71

Epost: Terje.Birger.Dahl@fmtr.no

 

 

 

Referat fra Nord-Norges Skogsmannsforbunds årsmøte
19. -21.8.2008

 

Dag 1. 19.08.

Formann Ørnulf Kibsgaard i NNS ønsket forsamlingen velkommen og orienterte

om opplegg og program for årsmøtet.

 

 

Velkommen til Saltdal v/ ordfører Kjell M. Johansen

Ordføreren ønsket velkommen til Saltdal og orienterte forsamlingen

om Saltdal kommune, Storjordområdet og Nasjonalparksenteret.

 

Regionale tilpasninger og Kystskogbruket v/ Steinar Bøe, LMD

Det er en ny tid, og politikken bestemmes ut fra:

  • Soria Moria-erklæringen

  • Klimameldinga

  • Klimaforliket på Stortinget

  • Bioenergistrategi

  • Internasjonal oppmerksomhet omkring klimaspørsmålet, og lederskap i det europeiske skogpolitiske forum

 

Skogbruket hadde en positiv trend i 2007, i 2008 fortsetter optimismen.

Virkemidlene er disse:

  • Ordinære tilskudd, noe økning

  • Forbedra skogfondsordning

  • Tilskudd til planting er tilbake

 

LMD’s holding til Kystskogmeldingen er svært positiv. Dept. er

opptatt av hvordan dette skal håndteres. Kanskje kan det

vurderes en annen fordeling av virkemidlene, med basis i Kystskogmeldingen.

En egen kystskogpott er også aktuelt tiltak. I tillegg er kompetansetiltak og transportstøtte viktige elementer.

Den politiske interessen er betydelig for kystskogmeldinga.

Det er avgjørende at oppfølgingen skjer i samarbeid mellom fylkene.

Klimameldinga er bra for skogbruket:

  • Inkluderer CO2-opptak i skog

  • Potensiale for økt opptak

  • Mulig med økt skogplanting og skogkulturtiltak

  • CO2-nøytral bioenergi

  • Lagring i konstruksjonsvirke, etc.

  • FoU for utvikling av 2.generasjons biodrivstoff

St.meld. om landbruk og klima legges fram våren 2009.

Dette er et internt klimaprosjekt i LMD, med ekspertgruppe i

regi av Norsk Forskningsråd. Hovedpunktene skal omhandle 1)

Hva kan landbruket gjøre for å redusere

egne utslipp og 2) Binding av klimagasser i landbruket.

Bioenergistrategien har som mål å etablere produksjon av 14 TWh innen 2020. Særlig fokus nå er infrastrukturtiltak. Skog og Landskap mener at potensialet basert på norsk landbruk er 16-25 TWh.

Under spørsmålsrunden ble det bl.a. spurt om skogreisingen er over.

Holdningen er vel omtrent slik: SKOGREISINGEN ER OVER, MEN PLANTING ER OK”.

Melding om kystskogbruket,
v/Mathias Sellæg-sekretariatsleder

Prosessen med kystskogmeldinga startet i 2005 etter initiativ fra

fylkesrådsleder Alf Daniel Moen, Nord-Trøndelag. Bakgrunnen for initiativet

er de store uutnyttede næringspotensialene som ligger i kystskogbruket.

”Prosjekt kystskogbruket” ble etablert og Landsdelutvalget for

Nord-Norge og Nord-Trøndelag, Vestlandsrådet og Sør-Trøndelag fylkeskommune har

finansiert prosjektet og oppnevnt en politisk styringsgruppe. Nord-Trøndelag fylkeskommune har hatt ansvaret for å organiseringen. Fylkesmennenes skogfaglige ledere i alle fylkene har inngått i et fagsekretariat. ”Melding om kystskogbruket” forelå i januar 2008.

I løpet av prosjektet er det gjennomført prosesser i alle fylkene f

or å kartlegge og mobilisere skognæringen, samt sørge for en god oppfølging av meldinga.

Melding om kystskogbruket har to hovedbudskap.

Den påpeker det store potensialet for økt verdiskaping, og den

viser til skogens betydning i klimasammenheng.

Kystfylkene utnytter i dag bare 30 % av det bærekraftige

potensialet for avvirkning, samtidig som industrien mangler

råstoff og etterspørselen etter energivirke fra skogen vil øke

framover. Meldinga har som overordnet

målsetting at verdiskapinga i skognæringen i kystskogbruket skal fordobles innen 2020.

 

Skogbruket i kystfylkene har en rekke felles utfordringer:

Økt bruk av trevirke

- Markedsutvikling og nyskaping

- Bioenergi

Økt avvirkning på kort og lang sikt

- Skogsveier, taubaner, kaier og sjøtransport

- Rekruttering, arbeidskraft og kompetanse

Ressursoppbygging og kvalitet på framtidsskogen

- Langsiktighet, målsettinger og planer

Skog og klima

- CO2-binding og lagring

- Reskoging/treslagsvalg/økt skogareal

 

Gjennom ” Prosjekt kystskogbruket” og ”Melding om kystskogbruket” ønsker kystfylkene å påvirke den nasjonale skogpolitikken, og se nærmere på hvorfor

og hva som bør gjøres for å få en positiv utvikling for skognæringa i kystfylkene.

I Statens landbruksforvaltning sin tildeling av landbrukspolitiske virkemidler til fylkene er det for 2008 avsatt særskilte midler til kystskogbruket.

Fylkesmannen i Nordland har i likhet med de øvrige fylkene valgt å disponere

disse midlene til å finansiere tre fellesprosjekter for kystfylkene.

Dette er flerårige prosjekter hvor ett handler om skogsveiplanlegging på område-/bygdenivå, ett som skal bygge opp rådgivingskompetanse

på skogsdrift i bratt og vanskelig terreng, og ett som skal koordinere samarbeidet videre mellom fylkene.

 

Nordland Fylkesting/-fylkeskommune og Kystskogmeldinga, v/Helge Moldjord, Bodø

 

Melding om kystskogbruket ble behandlet i fylkestinget i juni 2008.

Vedtaket sier:

1. Fylkestinget i Nordland tar melding om kystskogbruket til orientering.

2. Fylkestinget forutsetter at kystfylkene samarbeider om å følge opp den helhetlige tilnærming meldingen legger opp til både når det gjelder de store næringspotensialene og klimautfordringene som følger kystskogbruket.

3. Fylkestinget ber om at det etableres et eget prosjekt i Nordland med

målsetting om å øke avvikningen av skogressursene, både i et nærings- og klimaperspektiv, samtidig som man ivaretar biodiversiteten og verner om

mangfold i skogen. Dette arbeidet bør ledes av fylkesmannen og må skje i

nært samarbeid med skognæringen, kommunene og fylkeskommunen.

4. Med bakgrunn i melding om kystskogbruket, samt nasjonalt og globalt

fokus på bruk av trevirke, bioenergi og klimasituasjonen, mener fylkestinget i Nordland at det er behov for en ny gjennomgang av skogpolitikken i Norge.

5. Fylkestinget oppfordrer Regjeringen til snarest å sette ned et

forskningsbasert utvalg som faglig, økonomisk og næringsmessig utreder

skogens og skogsamfunnenes CO2 bindingspotensialer, samt en strategi

for å utnytte dette potensialet mot klimautfordringene.

 

Meldinga ble godt mottatt. Fylkeskommunen skal brukes til å fremme problemstillinger fra skogbruket. Fylkeskommunen vil også se helheten mellom sektorer og næringer, det er viktig med samarbeid og næringsklyngearbeid

gir godt resultat.

Referenter dag 1.

Bjørn Rakstang og Gjermund Laxaa

_________________________________________________

Dag 2. 20. august Etter Lunsj (Referent: Jan Jenssen)

 

Kulturminner i skog

v/Skogbrukssjef Wilhelm Morgenstjerne

Automatisk fredete kulturminner er alle spor av menneskelig aktivitet fra

tiden før 1537 e.kr.

Dyregraver: Vi stoppet ved ei dyregrav på Storjordmoen, som var ei av

4 graver som lå på ei rekke mellom elva og lifoten for å skjære av

dyretrekket opp ned dalen.

En dansk forsker som var med i den første registreringen, mente at

dyregrava var laget for å fange rein. Seinere forskning antyder at

den kan være laget for å fange elg p.g.a. størrelsen på grava.

Det vil i så fall antyde at det har vært elg her for svært lenge siden.

De fleste dyregraver er fra perioden år 0 til svartedauen (1349),

men noen kan være mer enn 4000 år gamle.

Kokegroper: Det finnes kokegroper som ble brukt i steinalderen.

Steinøkser: De eldste steinøksene her er laget av kvartsitt, da flint ikke var tilgjengelig.

Seinere ble økser og redskap laget av skifer.

Beinknusere: I øvre Saltdal er det funnet mange beinknusere, et

steinalderredskap som ser ut som en hammer. Et sted ble det funnet 10 stk.

Dette beviser at det har vært steinalderbosetting i Saltdalen.

Naturminner/ Kvartærgeologisk historie etc: For 9000 år siden ble Saltdalen

en isfri fjord inn til Storjord. Det førte til en relativt rask landheving med

10 cm pr. år. For ca 8000 år siden hadde landet steget så mye at havet

nesten var tilbake til dagens nivå.

Sporadiske skogbranner i det tørre landskapet setter også sitt preg

på vegetasjonsbildet.

Navnet Storjord betyr egentlig storsteinjord, men det var for

vanskelig å

uttale og ble forenklet til Storjord. Første bosetting på Storjord

var i 1845.

 

Forsøksfeltet i furu i Storjordskogen

v/forsker Bernt Håvard Øyen, Skog og landskap

Trærne i feltet er nå 143 år gamle. Det ble etablert som forsøk

i 1927, og var da en glissen naturlig foryngelse 110 meter over

havet i Øvre- Saltdal.

Bonitet : F11

Det består av 2 flater a 2,5 daa hver. Ei flate har svakt tynningsregime

og den andre er tynnet middels sterkt. Siste revisjon var i 2003.

 

Stående antall trær/daa

Stående m3/daa

Over-

høyde

i meter

Middelvolum

på stående

trær m3

middeldiam

d 1,3

i cm

Svak tynning

83

37

20,7

O,44

25,3

Middels tynning

55

30

20,3

0,54

27,8

 

Konklusjon: Lite eller ikke tynningseffekt på dimensjon .

Den generelle regel om ikke å ta ut mer enn 30% av stående volum ved

tynning, gjelder fortsatt.

 

Furuskogen i Nord –Norge, vekst ,utvikling og skjøtsel

v/Forsker Bernt Håvard Øyen

Landsskogtakseringa`s tall

Sumtall for

Nord- Norge

Skogareal i mill.daa

Stående

m3

Tilvekst

u/bark

Gran

2

 

 

Furu

1,6

6-7 mill.

2-300 000

Bjørk

7

 

 

Furuboniteten i Nord-Norge ligger mellom F 8- F13. Det er stabile

høydeboniteter over svært lang tid, noe som indikerer relativt stabilt klima. Kanskje næringsomsetningen i jorda ikke har reagert nok på

temperaturøkningen ennå, eller at næringsfattig jord reagerer lite på temperaturøkning?

Utgangstettheten er bra, men fra hogstklasse 2 til 3 skjer det noe,

da blir skogen glissen usikkert av hvilken grunn.

Omløpstid: 120 – 150 år.

Forventet bestokning ved slutthogst: 30 m3/daa

Det er lite lønnsomt å investere for mye i skogkultur/skogskjøtsel på furu i

Nord-Norge dersom man forventer ei høg forrentning av investeringene.

Småflate eller frøtrehogster anbefales på furu i Nord-Norge.

 

Skogen i Saltdal kommune

v/ Skogbrukssjef i Saltdal Wilhelm Morgenstierne

 

Antall daa

Totalt skogareal

509 000

Herav produktivt skogareal

345 000

Herav økonomisk drivbart skogareal

260 000

42 000 daa er økonomisk drivbar furuskog

53 000 daa er planta gran !

30 000 m3 årlig tilvekst, bartre

16 000 m3 årlig tilvekst, lauvtre

 

14 300 m3 totalt hogd i 2008, derav ca 2 300 m3 lauv

Skurtømmer av furu gir 5% prima tømmer mens skurtømmer av

gran gir

inntil 60-70% prima sortiment. Skogeierne har de siste årene oppdaget at

gran gir mye mer i rotnetto slik at avvirkningskvantumet er dreid

fra furu til gran.

Som i de fleste ”skogkommunenene” i Nord-Norge var det noe skogplanting/skogreising framigjennom hele forrige århundre,

men først i 1955

tok skogplantinga til i stor stil.

[Det var da statstilskuddet ble økt til 75%

(Ørnulf Kibsgaard, kommentar)]

I 1958 kom Arild Kapskarmo til Saltdal og var en resultatorientert

person som fikk gjort mye. Mange saltdalinger fikk sitt første møte med

skogbruket gjennom skogkulturarbeidene som Kapskarmo ledet.

”Den beste arv vi kan gi framtida er veksterlige ungskoger”!

 

Orientering om skogvoktergården og historia her

v/tidl. Seniorkonsulent Odd Vestgård

I 1857 ble forstkandidatene Jacob B. Barth og Thorvald Mejdell

ansatt i Indredepartementetfor å forberede en ny offentlig

skogetat i Norge, Skogvæsenet !

Disse hadde sin utdannelse fra forstakademiet i Tharandt i

Saxsen i Tyskland

som var det ypperste lærested i skogbruk på denne tida. Her fikk

også eventyrforfatteren Per Chr. Asbjørnsen sin skogutdannelse.

Både forstmester Wilhelm T. Berbom og forstassistent

Carl Nieuwejaar fikk sin høyere skoglige utdannelse ved

firstakademiet i Tharandt.

I 1860 ble forstmester Berbom tilsatt i Statens skoger i

søndre Salten.

Han tok initiativet til å få etablert Storjord som et sentralt sted

for statens skogvoktere i søndre Salten.

I sin første innberetning i 1861 tok han opp behovet for å få

etablert et skogshusvære i Saltdalen allmenning, hvor det den gang ikke fantes slikt husvære.

Dette førte til at det ble bygd en bolig for statens skogvoktere ved Storjord i 1866.

Det ligger på nordsiden av Junkerdalselva ved elvemøte

med Lønsdalselva, og blir regnet som den første boligen som

statens skoger

bygde for sine tjenestemenn. to familier, Bredesen og Arnesen fra Solør flyttet nordover for å bygge boligen. Slektene er fortsatt i Saltdal. Saltdalingene

skulle visstnok være for ”ustadige” til å bygge hus. Med det

mentes at de dro til fjells når molta var moden, og til havs når

silda var kommet.

Berbom kunne ikke vente på slikt når han var i beit for hus.

De var i en

stor grad sjølforsynt med mat, da de hadde ku, sau, høner og potet.

I 1880 ble det oppført ei klengestue på skogvoktergården. Det sies

at det var den første i landet.

Axel Hagemann fra Sørlandet og arbeidet i Salten i perioden 1881-87.

Han skrev flere bøker og et hundretalls fagartikler. De mest kjente bøkene er : Blant samer og bumenn , bilder og sagn fra en nordlandsk dalbygd, og Under polarkredsen.

Anekdoter: Axel`s kone Ingerta Hagemann skal ha følt seg ensom i det store huset da hennes mann kunne være i de dype skove i lengre perioder, og det

var langt til nærmeste nabo. Hun har risset navnet sitt i ei av glassrutene med diamantringen sin.

Carl Henrich Nieuwejaar som også var en av de første skogvokterne på

Stor(stein)jord var en god skogbruker, men ble avsatt p.g.a. angivelig

underslag. Familien dro da til Canada.

Carl og sønnen druknet på Ontariosjøen. Seinere ble det visstnok avdekket

at Nieuwejaar ikke hadde gjort underslag. Enka fikk da erstatning fra staten.

Vokterboligen var bebodd fram til 1953.Ved restaurering og ombygging i 1981

ble det funnet 3 lag golv, 2 lag panel og inntil 6 lag tapet. På taket har det

vært torv, spon, skifer og nå er det tretak. I dag fungerer boligen som ei stor utleiehytte.

På 1990 tallet var boligen utleid til Elkem. Dette skapte større lokal interesse

for stedet.

 

Skogvokterdagen på Storjord

v/Odd Vestgård

I år 2000 skulle Saltdal historielag demonstrere og dokumentere på film tømmerfløting i elva. Det ble hogd tømmer, barket og framkjørt med hest av hoggere i gamle klær og med gammel redskap. Skogvokter Arne Bordi var ei drivende kraft i dette arbeidet.

Ei tømmerflåte ble bygd på gammelmåten. Selve fløtingen(raftingen) skulle

bli ”ei happening” som var ment å trekke mye folk.

Seniorkonsulent Odd Vestgård foreslo da å få til mer enn bare flåta som

rak ned elva, da det ville gå svært raskt for seg.

Ideen til skogvokterdagen ble da unnfanget. 1. Juli år 2000 var den første Skogvokterdagen arrangert med 2000 besøkende og stor suksess. Den har

senere vært en årlig foreteelse med kaffe, trekkspillmusikk, lokale band , møssbrømlefse og salgsboder med et variert utvalg av lokalproduserte varer. Medarrangører er nå idrettslaget og hjelpekorpset.

 

Statsskogen i Øvre Saltdal

v/ Skogfullmektig Arne Bordi

Furuskogen har fra gammelt av vært brukt til skipsbygging. Både fine

mastetrær og trær med langkrok p.g.a. ensidig vindretning, var ettertraktet

virke.

Skogen bærer preg av at det var 2 kraftige stormer i 1925 og 1973. Under

krigen var det stort behov for seinvokst furu fra øvre Lønsdal. Arne Bordi har registrert modne frø hvert år i Saltdal, men spireprosenten varierer fra 5-90 %. Naturlig foryngelse skulle være sikret, men en minimumsfaktor er nok den s

vært lave nedbørsmengden.

Et a pro pos til teoretiske skogøkonomiske forrentningskrav på investeringer i skogkultur på mager furumark, er det faktum at Statskog har vært flinke til å

selge spesialprodukter fra sine furuskoger som f.eks. Mastetrær, portstolper, spesielt grove takåser og bærestolper, benkematerial, villmarkspanel,

hjellmaterial (eneleverandør de senere år) ,gjerdestolper, veistaker og

virke til restaurering av gamle bygg (museum) etc. Spesialproduktene går

for priser på 2-3000 kr pr. m3. Arne Bordi fikk en gang telefon fra Statistisk sentralbyrå med spørsmål om prisene rapportert var riktig.

De hadde endog ikke plass i dataskjemaet sitt da det var avsatt plass til kun 3 siffer.

Før i tiden var det auksjon på tømmeret som ellers ikke var uvanlig i

Nord-Norge.

På Rognan lå et veldrevet sagbruk , Medby sagbruk som var avhengig av

lokalt furuvirke. Da Statsskogen i Øvre Saltdal ble fredet måtte sagbruket

legges ned.

Nå selges noen tynningsdrifter på rot, og Statskog Salten har ikke egne skogsarbeidere lenger.

 

Daa produktiv skogsmark

Stående m3

Gran

Furu

Lauv

Taksert i 1989

32 000

4 300

114 500

34 700

Rest etter fredningen

7 300

1 100

29 000

6 500

 

Storjordplanen og framtidige satsinger v/ seniorkonsulent Harald Rundhaug

Det er etablert et samarbeid mellom fylkeskommunen, Saltdal kommune og statsskog med tittelen: ”Aktivitet og stedsutvikling på Storjord fram til 2015.” Utgangspunktet er at med mange aktører i området er det behov for

samhandling slik at alle kan komme styrket ut av samarbeidet. Nøkkelord er naturbasert reiseliv. Det er campingplass, nasjonalpark m/parksenteret, Junkerdalsura og statskog`s fasiliteter. Det er planer om å bygge et dokumentasjonssenter for skogbruket i Nord- Norge, videreutvikle arboretet,

og etablere et kunstgalleri med bilder fra det eksentriske kunstnerparet

Per Adde og Kajsa Zetterqvist som har bodd i ødemarken i Graddis i en mannsalder. Stinettet skal videreutvikles. Det skal tilrettelegges for funksjonshemmede. Stia mellom Skogvoktergården og nasjonalparksenteret/campingplassen er allerede tilrettelagt for blinde og svaksynte etter normer utarbeidet av Norges blindeforbund, med rekkverk

kvitt tau og bordgang ved bakken. Denne ble behørig testet ut i de sene nattetimer og tidlige morgentimer av de fuktigste skogmenn på vei hjem fra

en fortreffelig og svært hyggelig festaften ved skogvoktergården. Særlig det langsgående tauet viste seg nyttig da den tørre sandjorda ut på natta

syntes å oppføre seg som

et opprørt hav. Det var sågar nødvendig til tider å sette sjøbein.

Vandring i Arboretet på Storjord

v/ Wilhelm Morgenstierne

Tidligere omtalte Carl Henrich Nieuwejaar som var skogforvalter i søndre

Salten i årene 1896-1902 var som mange av skogpionerene interessert i

å prøve ut forskjellige treslag i Øvre Saltdal. Han anla forskjellige små prøveplantinger rundt omkring, bl.a. plantinger av fremmede treslag i

nærområdene tett inntil planteskolen. Det er disse som i dag fremstår

som arboretet ved den gamle planteskola på Storjord.

På 1980 tallet tok Fylkesskogmester Ørnulf Kibsgaard til orde for at de gamle forsøksplantingene skulle bli satt i stand som et skogsarboret til glede for skogsfolk og andre interesserte. 2 studenter ved Statens skogskole Steinkjer, Kirsti Farbu og Svein Berfjord fikk oppdraget med å

lage en fagoppgave om Storjord planteskole i fortid og nåtid. Denne oppgaven inneholder både en historiedel og en skjøtselsdel. Oppgaven danner sammen med en behandlingsplan utarbeidet av Olav Malmedal

i 1989 grunnlaget for det arbeidet som Statskog senere har utført i arboretet.

639 trær er registrert, artsbestemt, har fått sitt eget nummer og er

inntegnet på kroki. Der det var flere trær av samme art ble skogsbestand/treslagsgrupper inntegnet.

 

Registrerte treslag

Norsk gran (Picea abies)

Norsk furu (Pinus silvestris)

Vanlig bjørk (Betula pubescens)

Osp (Populus tremula)

Sembrafuru (Pinus cembra var.sibirica)

Sibirsk edelgran (Abies sibirica)

Blågran (Picea pungens)

Seinere er det innplantet i 1989

Kvitgran (Picea glauca)

Contortafuru (Pinus contorta)

Engelmannsgran ((Picea engelmannii)

Fjellhemlokk (Tsuga mertensiana)

Weymourthfuru (Pinus strobus)

Flere av de trærne som er blitt plantet senere, er blitt borte.

Urfuru (Pinus aristata)

Douglas (Pseudotsuga menziesii)

Coloradogran (Abies concolor)

Sibirsk lerk (Larix sibirica)

Europeisk lerk (Larix decidua)

Amerikansk lerk (Larix laricina)

Lutz (Picea lutzii)

Fjelledelgran (Abies lasiocarpa)

Bergfuru (Pinus mugo var.aristata)

Alm (Ulmus glabra)

Hassel (Corylus arveliana)

 

Saltdalselva

Fiske: Under bussturen ble det opplyst av den kunnskapsrike, humoristiske

og alltid like opplagte Odd Vestgård at det i år er tatt laks opp i 16 kg og

sjøøret på 13 kg. 2008 har vært et godt år for laksefiske, det nærmer seg

1970 tallet som var brukbare år. Laksen går forbi Junkerdalsura og til en foss

midt i Junkerdalen.

Elveforebygging/kulper: Vi passerte gravemaskiner som arbeidet med elveforebygging og utbedring av kulper. NVE har jobbet i mange år med en utarbeidelsen av en utbedringsplan. Planverket har kostet flere millioner.

”Håper flere elver få tillatelse til å utbedre kulper”

Vannkilde

Like nord for Rognan planteskole ligger en nystartet bedrift som heter Polaris Water. Statskog er medeier og grunneier. Det er helautomatisert produksjon. Markedet er USA.

I de første månedene er brutto omsetning nå 7-800 000 kr pr. mnd.

2 300 km2 av arealet i Saltdal kommune er fredet. Det utgjør 67% av

totalarealet.

Det er 14 ulike verneområder. Nasjonalparkkommune.

__________________________________________________

Dag 2. 20.08.2008

Storjord - Junkerdal – Riksgrensen – retur – Kjeggen.

Turen startet fra Turistsenteret med Odd Vestgård og Ørjan Alm som guider

i vår buss og Rune Berg i den andre.

Vestgård fortalte om stedene vi kjørte forbi, hendelser og historie. Veien over Kjernfjellet til Junkerdalen ble bygd i 1958 etter at et ras ødela den gamle

veien gjennom Junkerdalsura på et kritisk punkt. Denne veien er smal og

bratt og overhodet ikke etter dagen standard. Ny vei med tunnel er under planlegging.

Toppen av Solvågtind, som er høyeste fjell i Saltdal (1559 m) var dekket av skodde, den fikk vi ikke se, men utsikten ned i juvet mot elva fikk vi med

oss og den er imponerende. Junkerdalen med flat og lettdrevet jord har hatt

og har et bra jordbruksmiljø, men her som andre utkantsteder er det behov for tilflytting, helst av yngre folk.

Arealene i Junkerdalen eies i hovedsak av Statskog øst for riksveien og av

private på vestsiden. Noe av Statskogs areal er utleid til private og dyrket

opp. Det meste av skogen i dalen er furu og noe bjørk. Eldre granskog finnes i noen fredsskogfelt og yngre granskog har Kapskarmo sørget for en god del planting av i sin tid.

På vestsiden av dalen så vi en hogstflate etter et avvirket fredsskogfelt.

Allskog hadde drift her sist vinter og det ble hogd 18 daa á 46 m³.

Fint tømmer med skurandel på 75 % opplyste Alm. Ung furuskog er resultatet

etter en større vindfelling fra 72/73. Stormen la ned 2500 m³ tømmer, som tilsvarer 6 ganger årsavvirkninga. Også senere stormer har satt sine spor, bl.a. ”Narve” som tynnet ut i frøtrestillinger. Langs veien lå det flere steder

hauger med biovirke etter rydding langs veien. Virket kjøpes av Energiflis hvor Sven Blomberg er daglig leder og virket går i hovedsak til Rognan Bioenergi.

Vi ble informert om bygda etter hvert som turen gikk videre mot grensen. Junkerdal Turiststasjon, Tollstasjonen, en fint restaurert trebru fra den tidligere veien, Junkerdal Fjellstue som vi skimtet lenger borte i skogen. Ved Erik-Larsatjønna så vi bostedet til kunstnerparet Per Adde og Kajsa Zetterquist.

På Nasjonalparksenteret hvor vi bl.a. hadde årsmøte, så vi flere av Per Addes malerier med motiver fra reindrift og naturmiljøer.

Bjørkeskogen i området er sterkt merket av målerangrep. Mellomriksveien, som kalles Silvervägen eller Graddisveien ble bygd ferdig i 1975.

Bussene snudde ved grensen og på tilbaketuren fikk vi fin oversikt over Graddisområdet, Junkerdalen, Junkerdalsura og juvet på turen nedover.

Turen gikk videre nedover Saltdalen til Kjeggen.

 

Kjeggen – Tema: vern og skoghygiene. Wilhelm Morgentierne og

Arne Bordi.

 

Området eies av Statskog. Furuskog hkl. IV som ble sterkt berørt av ”Narve”.

Mye skog blåste ned og Bordi ønsket å ta ut vindfallene som et

skoghygienetiltak mot insektangrep på vindfallene, i hovedsak den store margboreren. Området er vernet og Bordi vurderte at Skoglovens § 9 og § 2

kunne brukes for å forsvare tiltaket. Han ble imidlertid stoppet av Miljøvernavd. som henviste til vernebestemmelsen pkt.1 ”det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet”. Bordi kontaktet skogbruksjef Morgenstierne for

å få hans vurdering. Han vurderte på samme måte og kontaktet LM-dep, skogavdelingen. Svaret herfra kan muligens kategoriseres som et signal mer

enn et svar, usikkert om skogloven er sterk nok til å forsvare ønsket uttak av vindfall.

Resultatet ble at tømmeret fortsatt ligger. På gjenstående skog kan resultatet ses, angrep av stor margborer. Private eiere i området rundt er ikke omfattet av vernet og har fjernet vindfall fra sin skog. Disse skogeierne føler det sterkt urettferdig at verneområdet skal få lov til å bli infisert og gi oppvekst- og spredningsmuligheter for skadeinsekter til frisk skog i og rundt verneområdet.

Den gamle bygdeveien går gjennom dette området litt nærmere lifoten. Etter

mye om og men ble vindfallene som sperret veien ryddet vekk, men ikke tatt

ut av skogen.

 

Forsamlingen hadde mange spørsmål til forholdet: Hva er begrunnelsen for å

verne dette ensartede, gode skogproduksjonssområdet? Det har vært drevet normal skogdrift her i mange år, det ser ikke ut til å være noe spesielt med

denne skogen utover å være en fin produktiv furuskog. Om området hadde

vært privateid ville nok motstanden mot opprettelsen av vernet vært stort og vanskelig å gjennomføre. Statskogs svake forankring i lokalmiljøet gjør det lett

å få gjennomslag for vern. For den som har behov for skogsvirke er det svært uheldig at et slikt områder forsvinner som virkesprodusent.

 

Hva skal veie tyngst, skoglov eller vernebestemmelser i slike tilfeller? Så langt råder usikkerheten. Overordnet myndighet har så langt ikke vært villig til å ta

en avgjørelse som går imot vernebestemmelsene. Ingen slik sak vært anket

med henvisning til Skogloven. Flere av tilhørerne mente det absolutt burde

prøves. Ordlyden i andre avsnitt § 2 vurderes som uklar. Ved skogbrann virker

det som akseptert at den skal slokkes, selv om det brenner i et vernet område. Etter den store vindfellingen i Hellemobotten ble skogen tatt ut, 8000 til

9000 m³, men også her var det innvendinger mot dette fra Miljøvernhold.

 

Rognan Planteskole – Forsøk med Pinus Contorta og Picea Abies.

 

Turen fortsatte mot planteskolen forbi Rusånes med hyttefabrikken som er betydelig i landsmålestokk, den 4. største, Nordnes kro, en fin kro som fikk

sitt potensial redusert da E-6 ble lagt mellom elva og kroa, Røkland med

lysstøperi og Saltdals andre hyttefabrikk. Resultatet av Kapskarmos

virksomhet med granplanting kan ses i liene nedover dalen. Noen eldre,

snart hogstmodne fredsskogfelt ses også og avgrensningen på disse viser

hvem av skogeiere som var velvillige og entusiastiske til granplanting og

hvem som ikke var det.

 

Produksjonen av skogplanter er avviklet på Rognan, siste såing ble gjort i 2007. Energiflis AS leier kontorlokaler og lagerplass på planteskolens område.

Planteskolen hadde mye ledig areal etter at planteproduksjonen flyttet inn i veksthus og i 1981 ble første del av avkomforsøk av gran plantet ut i

Gisle Skarets regi på noe av det ledige arealet. Det er brukt både skogsfrø og plantasjefrø. Forsøket er utvidet over flere år med mer gran og med contorta.

Det testes på hardførhet, produksjon, kvalitet, etc. og registreres skader,

vekst, herdighet og densitet.

Bernt Håvard Øyen og Arne Steffenrem har forsket på avkommet og finner

bl.a at plantasjefrø gir størst produksjon, ca. 15 % bedre enn skogsfrø. Plantasjefrø har en litt annen vekstrytme enn frø fra opprinnelsesstedet,

er mer utsatt for sommerfrost og tidlig høstfrost. Både gran- og

contortaforsøkene fortsetter for å følge videre utvikling.

 

Det er også opprettet klonarkiv av norsk gran. Klonarkivet er et tillegg til frøplantasjen i Lyngdal, hvor framtida er noe usikker. Det finnes i alt 124 kloner her med opprinnelse fra Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes, Rana og noen Trøndelagsprovenienser.

 

Etter vandringen i forsøksskogen ble det servert en god lunsj med forfriskninger

i planteskolens tidligere produksjonslokaler.

Referat fra faglig utferd. 20. august 2008. Referent: Olav Pettersen.

____________________________________________________

Nord- Norges Skogsmannsforbunds årsmøte i 1919.

Nord- Norge Skogmannsforbund ble stiftet den 21 mars 1912 i Harstad.

Formålet var å samle skogfunkjonærer i landsdelen i privat og offentlig

virksomhet.

I de lovene som den gang ble vedtatt heter det i § 1: ” Forbundet er stiftet

til nytte for skogsagen og standen og til hygge for medlemmene”.

Skoginspektør for Nord-Norge Einar E. Nilsen, Mo var initiativtaker og ble valgt

til formann.Dette vervet innehadde han til sin død i 1936. Han hadde vært drivkraften bak dette arrangementet og de som skulle komme senere.

Det ble ansett som umulig å få til årlige møter, og man satset heller på å møtes hvert 2. år om ikke annet. Etter 1919 ble møtene holdt hvert tredje år inn til

1940. Møtevirksomheten etter krigen,1940-45 startet opp i 1957, og siste arrangement ble holdt i Målselv i august 2005. Alle senere arrangement har

vært holdt på et faglig meget høgt nivå, og med god deltakelse fra hele landsdelen.

Det planlagt møte i 1914 ble utsatt på grunn av ”Jubileumsutstillingen

1814-1914” som fant sted i Kristiania. Verdenskrigen som kom ,1914-1918,

gjorde det umulig å samles.Det var derfor med ”et befrielsens suk og som en forjættelse om bedre tider, medlemmene i vaar mottok den glædelige

kunngjørelse fra forbundets styre. Vi møtes på Storjord i Saltdalen 9de juli til aarsmøte, skogbefaring, foredrag og diskussioner”.

I alt 36 medlemmer av 70 skogtjenestemenn deltok. Av særskilt innbudte var

annettilstede: Skogdirektør Henrik Ielstrup, samt formannen i

Salten Skogselskap, fylkesagronom Soldal, og Saltdalens varaordfører fhv. skogplanter Ingvald Bentzen.

Samlingen varte til 12.juli, og det var lagt opp et omfattende faglig program.

Nå skulle andre også få se resultatet av forstmessig skogforvalting gjennom

snart 60 år.

Referat fra dette arrangementet finner en i Tidsskrift for Skogbruk nr 11-12, november-desember 1919 og er på hele 41 sider.

Det ble vedtatt 5 resolusjoner på årsmøtet;

  1. Distriktets skogbruksundervisning
  2. Fredsskogbidrag uten planteplikt
  3. Statsskogens forhold til boligreformer
  4. De underordnede skogpersonales lønnsforhold
  5. Stambanen gjennom Nord- Norge.

Til skogbefaring ble det avsatt en hel dag og to halve dager.

Første dags befaring ble ledet av skogforvalter Hans Norderhus, og omfattet

den 5 km lange strekningen nord for Skogvoktergården på begge sider av Saltdalselven. Her så man på en gammel brannflate, rydnings og

tynningshogster, foryngelseshogster, kulturarbeid, veganlegg og

elveforebygging. Dessuten kom man innom faste forsøksflater i skog som

var fra 60 til 180 år gamle.

Første delen av andre dagen var det befaring i klengstuen og i planteskolen

fra 1880 under ledelse av skogvokter Hagen. Her var det mye å se av

småplanter og eldre trær rundt planteskolen. Planteskolen leverte da årlig

ca 30 000 planter .

Turen gikk så innom ”Paradis” et område hvor skogforvalter Nieuwejaar har

anlagt en svært interessant forsøksplanting av 13 fremmede treslag. Veksten

på disse trærne var forskjellig.

Dessuten beså de det imponerende nydyrkingsarbeidet med 20 dekar nyland

som skogvokter Peder Hagen hadde fått utført siden 1916. Et hurra var her velfortjent !

Resten av andre dagen ble brukt til befaring på Hestbrinken, Løns og de øvrig nærmeste tilstøtende skogpartier sør for Skogvoktergården. Befaringen her ble ledet av skogforvalter Andreas Anderssen.

Foruten prøveflater og skogbestand av forskjellige typer, samt vellykkete plantinger av særlig gran og lerk var det i dette skogparti først og fremst skoggrøfting som tiltrakk seg oppmerksomheten.

Tredje befaringsdag ble lagt til den ”naturskjønne Junkerdalsuren til fjeldgrenden Junkerdalen med sine velstelte gaarder”.

Av Tidsskrift for Skogbruk ser man at det er lagt mye arbeid i befaringene.

Skogmester Petter Vikhammer fra Troms holdt et langt foredrag hvor tittelen

var ”Om granen som fremtidig skogtre nord for polarcirkelen”.

Dette var et gjennomarbeidet foredrag som skapte stor diskusjon. Hans utgangspunkt var at grana nå hadde vært plantet nord for polarsirkelen i

30-35 år, og hva kunne erfaringene så langt vise. Konklusjonen etter

foredraget og diskusjonen var at grana skulle man satse på videre nordover

da den hadde mange fortrinn på de bedre marker enn den stedegne furua.

Det hadde vært en stor debatt i fagtidsskriftene om gran skulle kunne plantes

i Troms i noe omfang da man mente at sommertemperaturen var for lav i denne delen av Nord-Norge.

Som avslutning på debatten ble det bestemt, etter forslag av skogassistent Hilbert Helgesen fra Troms, å sende et hilsningstelegram til skogforvalter,

senere professor Agnar Barth for hans verdifulle bidrag til belysning av granens betingelser i Tromsø Amt.

Skogbetjent Einar Gjetmundsen fra Nord -Reisen holdt foredrag om ” Tjærebrænning i Dal i Nord-Reisen”.

I dette området, Nord-Reisen, som har mye fin furuskog har det forgått

mye tjærebrenning opp gjennom tidene. I fordraget belyste han i detalj

hvordan man gikk fram for å få til skikkelig tjære. Tre middelsstore lass røtter

gav en tønne tjære ! Han fortalte også at for 100 tønner tjære måtte dalen

være minst 18 alen bred. Prisen på tjære hadde vært høy den senere tid, og

er blitt betalt med 130 til 180 kroner pr. tønne !

Tjærebrenning betydde mye for folk, og er også av stor betydning for skogens trivsel da småplantene kommer snart. Vi har fått mye fin skog i ettertid hvor hogstavfall og røttene er fjernet..

Under stevnet ble det reist en minnestein over avdøde skogforvalter

Nieuwejaar ved Skogvoktergården. Skogforvalter Andreas Anderssen hodt

en stemningsfull tale og mintes hans virke her i Saltdalen.

( Her må referatet være feil. Steinen kom først opp i 1920 ).

Når dette stevne kunne oppvise så stor tilslutning av deltakere langveis ifra (enkelte hadde en samlet dampskipsreise på over 300 mil) skyltes dette først

og fremst velvillig imøtekommethet fra Landbruksdepartementet og Det norske Skogselskap, som bevilget henholdsvis 1000 og 500 kr i reisebidrag for sine funktionærer. En anonym giver sendte 150 kroner. ”Finnmark-, Tromsø amts, Saltens og Helgelandske dampskipsselskaper innrømmet 50 % fraktmoderation”

på reisen.

Dette fra først til sist helt gjennom vellykkete stevne ble holdt så å si i skogen. ”Denne omstendighet mer enn doblet deltakernes utbytte, men forøket i samme mon arrangørenes stæv” som det står i referatet.

”Husrom var gjestfritt stilt til rådighet hos dem selv på de nærmeste gårder

for de få timer man hadde tid til å sove av de fire minneværdige døgn. Forhandlinger og foredrag ble holdt under åpen himmel. Et av råseil oppført

stort telt var spisesalen, hvor færdens deltakere samledes til felles middag alle dager kl.6.

Referenten vil avslutte her. Hans pen magter allikevel ikke den opgave at gi et fyldig og rammende virkelighetsbilde av den festlige stemning som præger

Nord-Norges Skogsmandsforbunds festmøter. Her maa selvsyn til. Vel møtt

næste gang-forhaabetligvis om to aar”.

Etter dette møtet fikk alle deltakerne tilsendt et minnealbum fra dette historiske skogmøtet.

Flere hadde tatt bilder som Henrik Ielstrup, Petter Vikhammer, Johan Ad.

Helgesen og Andreas Anderssen. Denne albumen og referatet gir et svært interessant tidsbilde fra skogen i Saltdal og de utfordringer skogbruket i

Nord- Norge ellers hadde.

Det vanket sikkert mange godord til skogvokter Peder Hagen og skogforvalter Hans Norderhus for hvordan skogene her i Øvre Saltdal var drevet.

Senere skulle flere skogarrangementer finne sted i ”Skogvæsenets skoger i Saltdal”.